Arktisk råd
Artikkel | Sist oppdatert: 23.04.2025 | Utenriksdepartementet
Arktisk råd har siden opprettelsen i 1996 vært det viktigste internasjonale forumet for diskusjon av spørsmål som er felles for de arktiske statene, med særlig vekt på miljø, klima og bærekraftig økonomisk utvikling.
Arktisk råd består av de åtte arktiske statene (Canada, Danmark, Finland, Island, Norge, Russland, Sverige og USA), samt seks permanente urfolksorganisasjoner. Lederskapet i Arktisk råd rullerer blant de åtte medlemslandene. Annethvert år avholdes utenriksministermøter, der lederskapet overføres fra ett land til et annet. Arbeidsplaner og prosjekter som skal gjennomføres i regi av Arktisk råd, vedtas på ministermøtene. Vedtak i Arktisk råd fattes ved konsensus. Norge har hatt lederskapet i Arktisk råd siden mai 2023, og overleverer det til Kongeriket Danmark 12. mai 2025.
Urfolk har en viktig stemme i Arktisk råd gjennom urfolksorganisasjonene som deltar i rådets arbeid (permanente deltakere). Det er viktig og verdifullt at ulike urfolksperspektiver til enhver tid kommer til syne i diskusjoner og prosjekter Arktisk råd gjennomfører. Det nære samarbeidet med Samerådet og de øvrige fem urfolksorganisasjonene som deltar i rådets arbeid er viktig for dialogen innenfor Arktisk råd.
Det er i dag 13 observatørland og 25 observatørorganisasjoner til Arktisk råd.
Sterkt faglig samarbeid i Arktisk råd
Det faglige arbeidet i Arktisk råd har blitt betydelig styrket gjennom årene. Ikke minst har rådets vurderinger av klimaendringer og miljøgifter i Arktis fått stor anerkjennelse og betydning for arbeidet med internasjonale miljøkonvensjoner. Bevaring av arktisk biodiversitet, helhetlig havforvaltning, beredskap, og pilotprosjekter for å redusere forurensning i Arktis, inkludert marin forsøpling, står sentralt i rådets arbeid. De arktiske statene har også benyttet Arktisk råd som en arena for å ta initiativ til bindende internasjonale avtaler, blant annet om oljevern og søk og redning i Arktis.
Det konkrete arbeidet foregår i seks arbeidsgrupper og en ekspertgruppe:
- Arbeidsgruppe mot forurensning i Arktis (ACAP)
- Arbeidsgruppe for overvåking og vurdering av det arktiske miljøet (AMAP)
- Arbeidsgruppe for bevaring av arktisk flora og fauna (CAFF)
- Arbeidsgruppe for forebygging av og beredskap ved ulykker (EPPR)
- Arbeidsgruppe for beskyttelse av det arktiske marine miljøet (PAME)
- Arbeidsgruppe for bærekraftig utvikling (SDWG)
- Ekspertgruppe på svart karbon og metan (EGBCM)
Norge er en aktiv deltaker i alle arbeidsgruppene under Arktisk råd og har en lederrolle i en rekke prioriterte prosjekter.
Arktisk råd fikk i 2013 sitt eget administrative sekretariat i Tromsø.
Arktis i et klima i endring
Temperaturen i Arktis stiger tre til fire ganger raskere enn det globale årsgjennomsnittet. Framfor alt skjer snø- og issmeltingen i et stadig raskere tempo.
Virkningene av klimaendringene er spesielt tydelige i Arktis, men årsakene er ofte knyttet til virksomhet som foregår utenfor regionen. Dette understreker hvor viktig det er å skape økt bevissthet rundt endringene i Arktis på et globalt nivå og inkludere arktiske spørsmål i globale rammeverk og konvensjoner.
Endringene i Arktis påvirker innbyggerne på ulike måter. Arktiske samfunn står allerede overfor utfordringer som følge av klimaendringene. Dette viser tydelig at det er behov for tiltak som kan styrke tilpasningsdyktigheten og legge til rette for grønn omstilling. Samtidig byr Arktis på muligheter for en bærekraftig økonomisk utvikling som både kan skape goder for lokalsamfunnene og gi muligheter for innovasjon med positive ringvirkninger langt utenfor regionens geografiske grenser.